Nesten alle barn i alderen 1-5 år går i barnehage, og flere undersøkelser viser sammenhenger mellom god barnehagekvalitet og barns trivsel, utvikling og læring. Samtidig er det store forskjeller når det gjelder barnehagekvalitet i Norge (Lekhal et al., 2013). Alle kan være enige om at god kvalitet er viktig, men hva kjennetegner god barnehagekvalitet?

Macaque in the trees
Anne Kostøl
Høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet

I Kristiansand kommune ble prosjektet «Forskningsbasert læringsmiljøutvikling» i Kristiansand (FLiK), gjennomført i årene 2013-2017, der målet var å heve kvaliteten på læringsmiljøet i skoler og barnehager. Prosjektet omfattet ca. 70 barnehager (både private og kommunale), og det ble foretatt tre kvantitative kartleggingsundersøkelser i løpet av perioden. Målet var å kartlegge sentrale områder i barnehagetilbudet når det gjaldt aktivitetstilbudet, sosiale relasjoner, språk og kommunikasjon, barns kompetanse og foreldrenes erfaringer og samarbeid med barnehagen. Hovedfunnet viser betydelige kvalitetsforskjeller mellom barnehagene i kommunen, men at disse forskjellene ble mindre i løpet av prosjektperioden i tillegg til at det samlet sett hadde skjedd forbedringer innenfor viktige kvalitetsområder (Nordahl, Nordahl, Sunnevåg, Berg og Martinsen, 2017).

På bakgrunn av resultatene fra den første kvantitative kartleggingsundersøkelsen (Nordahl, Qvortrup, Hansen & Hansen, 2014) ble det foretatt en kvalitativ «mikrostudie» av
fagdidaktiske og sosiale innsatser i to barnehager (Kostøl, 2016). Hensikten var å få nærmere kunnskap om resultatene fra de kvantitative målingene. De to valgte barnehagene befant seg innenfor 15 % av de barnehagene som enten hadde høy eller lav skåre i kartleggingsundersøkelsen, og i løpet av to dager ble det gjennomført observasjoner og intervjuer i begge barnehagene.

Mikrostudien viser at de faglige og sosiale innsatser i den ene barnehagen ikke synes å lede til et inkluderende eller godt nok tilrettelagt omsorgs- og læringsmiljø for barna. Den andre barnehagen kan sies å realisere et inkluderende fellesskap der både innhold og arbeidsmåter er godt tilpasset enkeltbarn og barnas alder, erfaringer og interesser. Denne barnehagen kjennetegnes av tydelige strukturer og prosesser, og der de voksne er proaktive. Personalet gir emosjonell og atferdsmessig støtte til både sosial og faglig læring. Barna er aktivt med i lek og organiserte aktiviteter der voksne og barn har felles språklig og kroppslig oppmerksomhet. Det observeres mye smil og glede, og de voksne er til stede for barna – i situasjonen, og benytter begreper som utvider eller forklarer sammenhenger for barna.

Personalet uttaler at trivsel, glede og mestring er viktig i forhold til barns motivasjon for lek og læring, og at stabile, tydelige voksne, god struktur og gode rutiner er viktig når det gjelder det å skape et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen. På spørsmål om inkludering og om barnehagene differensierer pedagogikken til enkeltbarn, svarer en av personalet: «Når man åpner opp for å behandle alle forskjellig – ser man bedre de individuelle behovene alle har». Personalet påpeker at det er et felles ansvar at alle barn er inkludert i fellesskapet, og de legger vekt på å arbeide forebyggende, for eksempel med rollespill og drama. De tydeliggjør at det er viktig å gi barn bekreftelser på følelser og å være ærlig, men samtidig viktig å kunne korrigere barnet når dette er hensiktsmessig, for eksempel: «gi de mestring ved myggstikk eller når de har slått seg».

Nedenfor presenteres et utdrag av resultater fra observasjoner i de to barnehagene:

 

Barnehage 1

Barnehage 2

Observasjoner

Proaktive voksne, aktive barn

Voksne ansvar for barns trivsel og læring

Voksne er der barna er

Aktiviteter der begreper og sammenhenger utvides, delt oppmerksomhet

Gjennomgående vennlig atmosfære, både aktivitet og ro

Tydelig struktur, læringsmateriell tilgjengelig for barna, avdelingsdelt barnehage men også faste grupper på tvers, barn fra 1 ½-3 år er i egen avdeling

Barn og foreldre tas imot avdelingsvis på morgenen. Barnehagen framstår som rolig, ren og ryddig

Mere passive voksne, mange passive barn

Barn ansvar for egen trivsel og læring

Svært mye vandring av barn og voksne

Lite kommunikasjon og interaksjon mellom barna og barn/voksne, ikke delt oppmerksomhet

Kaos, korreksjoner, gråt, men også glede og gode smil

Utydelig struktur eller meget strukturert, læringsmateriell i lukkede skap utilgjengelig for barna, åpen barnehage for barn fra 1 ½ - 6 år store deler av dagen

Alle barn og foreldre tas imot i felles inngangsparti av èn voksen på morgenen. Barnehagen framstår som skitten, travel og det foregår vask i «fellesgangen» av to renholdere på morgenen


Observasjonene viser store forskjeller i praksis, og i intervjuene som ble gjennomført utfyller personalet ved de to barnehagene dette bildet. Til sammen framkommer et bilde av barnehagene som er svært forskjellige. Mens barna i den ene barnehagen sannsynligvis opplever et læringsmiljø med begrensede lærings- og utviklingsmulighter, er det motsatt i den andre barnehagen. Denne barnehagen framstår som ressurs- og læringsorientert ved at den aktivt støtter barn i individuell og felles utvikling og læring og realiserer et trygt omsorgs- og læringsmiljø der det er plass til alle barn. Personalet følger tett med, støtter og bidrar til en utvidelse av enkeltbarns lærings- og utviklingsprosesser gjennom aktiv samhandling og tilrettelegging der barnas perspektiver tas på alvor. Praksis er i samsvar med forskning og empiri om god samspillskvalitet der de voksne gir emosjonell støtte, feedback og hjelp til selvregulering av følelser (Drugli, 2014). Omsorgs- og læringsmiljøet preges av aktive og deltakende barn i samspill med andre barn og voksne, ofte i smågrupper.

Litteratur:
Drugli. M.B. (2014): Emosjonell utvikling og tilknytning. I: Glaser, V., Størksen, I., Drugli, M.B(red):
Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis. Fagbokforlaget(47-73).

Kostøl, A. (2016): Utfordringer relatert til inkludering i barnehagen. I: Christensen, V., Skov Hansen, L., Kostøl, A., Persson, B., Persson, E. (2016): Resultater fra fire kvalitative casestudier, FLiK-prosjektet, Kristiansand kommune 2016. Aalborg Universitetsforlag.

Lekhal, R., Vartun, M., Gustavson, K., Saugestad Helland, S., Vaage Wang, M. og Schjølberg, S. (2013):
Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet. Beskrivelser fra første
datainnsamling fra barnehagene. Folkehelseinstituttet. Oslo.

(Nordahl, T., Qvortrup, L., Hansen O. & Hansen, L.S. (2014): Resultater fra Kartleggingsundersøkelse i kristiansand kommune. Aalborg Universitetsforlag.

Nordahl, T., Nordahl, S., Sunnevåg, A.K., Berg, B. og Martinsen, M. (2017): Det gode er det fremragende sin fiende: Resultater fra kartleggningsundersøkelser i Kristiansand Kommune 2013-2017.Aalborg Universitetsforlag.

 

I media