Hvem er de mest sårbare barna, og hvordan ivaretar vi dem på best mulig måte? Og vil Erna Solbergs nyttårstale holde året ut og gi oss det vi trenger for å kunne gjøre jobben vår for de mest sårbare barna i barnehagen?


Barnehagelærer

Det har heldigvis blitt et større fokus på kvalitet i barnehager i det siste, noe som er med på å løfte fram utfordringer og problemstillinger i sektoren. Det er viktige betraktninger og bekymringer som løftes fram. For det er bare gjennom opplysning og faglig forankrede refleksjoner vi har mulighet til å utvikle oss og bli bedre. Vi som profesjon har et mandat og en plikt til å ivareta de minste og mest sårbare barna på en best mulig måte. Vi må sørge for at barnas beste alltid står i fokus. Men hvordan gjør vi dette på en best mulig måte, og hvem er egentlig de utsatte og sårbare barna? Hvem av barna er egentlig IKKE sårbare og utsatte? Det kan oppstå hendelse eller situasjoner som gjør at et hvilket som helst barn kan plasseres i denne «kategorien», selv om omfanget og graden vil kunne variere fra alvorlig til lite, og fra kort til lang periode.

I Rammeplan for barnehager kapittel 7 står det hva barnehagen skal tilby barn med spesielle behov;
Tilrettelegging av det allmennpedagogiske tilbudet for barn som trenger ekstra støtte
«Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. Tilretteleggingen skal vurderes underveis og justeres i tråd med barnets behov og utvikling.»

Tilskuddet dekker ikke utgiftene til kvalifisert personell
Når vi snakker om de mest sårbare barna tenker man naturlig nok ofte umiddelbart på de som har ekstra utfordringer og trenger tilrettelagt hverdag. Disse er konstant i en sårbar situasjon, og det er viktig at disse barna bli fulgt opp på en slik måte at de kan utvikle seg på best mulig måte. I vår barnehage har vi hatt barn med nedsatt funksjonsevne/ spesielle behov som har trengt egen ekstraressurs, de siste 14 årene. I år har vi 4 forskjellige barn, alle med veldig ulike behov. Alle disse har fått innvilget 100% ekstraressurser, men det vil ikke si det samme som at alt allikevel blir dekket.
Vi synes jobben med disse sårbare barna er SÅ viktig, at vi har prioritert å ansette kvalifiserte personer med utdannelse til å ivareta deres behov. Vi får dekket utgifter til assistenter med 10 års ansiennitet, noe som ikke på langt nær dekker lønningene til barnevernspedagog, barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider som vi har ansatt. Vi ser at deres profesjonalitet gagner barna på en helt annen måte enn en ufaglært gjør, og vi kan med sikkerhet vite at vi gjør det beste vi kan for disse sårbare barna. Det skulle bare mangle at vi ikke gjør det beste vi kan, men det er samtidig frustrerende at ikke dette er et minimumskrav til utdanning for de som skal arbeide direkte med barn som har rett til ekstraressurser. De fortjener vel at vi gjør det beste vi kan for dem, slik at de kan utvikle seg best mulig?

Alle barn er sårbare
Hva med de andre barna vi har i barnehagen, som tilsynelatende klarer seg bra i hverdagen? Får vi alltid med oss alt de prøver å formidle oss, eller som de går og bærer på?
De yngste barna som skal prøve å finne en trygg base i en helt ny verden borte fra mamma og pappa. Barnet som vanligvis er trygg og tilfreds, men som plutselig virker innesluttet og usikker. Barnet som akkurat i disse tider opplever at foreldrene skal skilles og opplever at hele tryggheten rives vekk. Barnet som har fått et lite søsken, og føler at det ikke får nok oppmerksomhet fra foreldrene lenger. Barn som opplever fysisk eller psykisk overgrep/ vold. Barnet som gråter når mamma eller pappa skal reise på jobb. Barnet som er fysisk utagerende. Barnet som snakker stygt om seg selv og ikke føler det er noe verdt. Barnet som blir utestengt i lek. Barnet som slår seg og trenger trøst. Barn som opplever alvorlig sykdom eller død i nær familie. Barn som av ulike grunner skal flytte, og mister kontakten med sine venner. Er ikke egentlig ALLE disse barna sårbare og utsatte?

Vi trenger flere kvalifiserte ansatte i barnehagen
Det er mange dager vi kunne tenkt oss at vi hadde vært mange flere enn de 4 ansatte vi er på hver avdeling. I alle disse nevnte situasjonene trenger barna en ansatt for seg selv, som har nok av tid til akkurat dette barnet og det som barnet har behov for der og da. Det er et paradoks at det ikke satses mer på flere og gode ansatte i barnehagene, når det er godt dokumentert at det er billigere å forbygge enn å reparere.
At det er nok og godt kvalifiserte ansatte i barnehagen burde være politikernes fanesak. Rett og slett sørge for å gi oss gode nok rammevilkår slik at vi er best mulig rustet til å se og møte ALLE barna på en best mulig måte slik at de får en best mulig start på livet.  
Hadde DU klart å prioritere hvilket av de nevnte barna som skulle få din oppmerksomhet, og hvem som skulle velges bort?
Statsminister Erna Solberg snakket mye om barna i sin nyttårstale 01.01.19. og jeg fulgte nøye med for å høre om hun kom med noen lovnader til barna. Dette er bl.a. verdt å legge merke til;
«Selv om de aller fleste barn får det slik som vi håper og drømmer om, så gjelder det dessverre ikke alle.
Noen mangler trygge voksne som kan plastre når det trengs.
Noen skrubbsår er på innsiden, og blir ikke oppdaget.
Fremover vil regjeringen gjøre mer for å fange opp og å hjelpe disse barna.
Vår ambisjon er at Norge skal være det samfunnet som er best på å gi barn trygghet og muligheter.
De mest sårbare barna er de som utsettes for vold og overgrep.»

Det kan her virke som om hun støtter vårt syn om at det må være mange nok kompetente ansatte til å fange opp disse barna, så kan vi håpe hun følger opp det hun snakker varmt om. Det burde ikke vært så utfordrende som det er nå, dersom profesjonen hadde fått forståelse og gehør for faget vårt.
VI vet hva som skal til for å ivareta de mest sårbare og utsatte barna på en best mulig måte, men da må vi også få muligheten til å kunne utføre yrket vårt på en tilfredsstillende måte, med mange nok ansatte gjennom hele barnehagens åpningstid.                                              
Det beste for barna- Alltid!

 

I media